Når man reiser slik på loffen, møter man en del andre mennsker som gjør det samme. Noen reiser i større grupper, noen reiser som par, noen reiser som en gruppe venner og noen reiser alene. Nå er det rekke fordeler med å reise alene, for det første er det ingen andre du trenger å ta hensyn til. En annen ting er at det er lettere å komme i kontakt med andre når man reiser alene. I tillegg slipper man å krangle om hva man skal spise til middag, eller å høre på at det er noen som snorker eller puster høylytt ved siden av seg når man skal sove. Nå ja, dersom man sover på sovesal er det generelt lite håp.
Påstanden min er allikevel at det kan være en fordel å ha noen å reise sammen med. Man bør kanskje tenke litt gjennom hvem denne noen skal være. Fordelene med å reise sammen med noen er nemlig mange. Det er alltids noen der til å passe på deg om du ikke er i form. Noen som kan huske på de tingene du selv har en tendens til å glemme. Og for min del kan det fort bli en del. Noen som kan fortelle deg om du er i ferd med å gjøre noe dumt, for eksempel å kjøre på høyresiden av veien når alle vet at det er venstre som er riktig side. Noen som kan hjelpe deg med å ordne opp når du allerede har gjort noe dumt. Og minne deg på det om du skulle slumpe til å glemme det etterpå. Noen som kan hjelpe deg med å hoste opp gode unnskyldninger til å gjøre noe du har lyst til, men ikke er helt sikker på hvor fornuftig det er. For ikke å snakke om det at når du reiser sammen med noen, så slipper du å ta alle beslutninger alene. Noe som er en stor fordel for slike som meg, som lider av kronisk beslutningsvegring. Men viktigst av alt et at du har noen å dele opplevelsene med, og noen som skjønner hva du snakker om når du kommer hjem og hevder at det finnes kun ett sted hvor de lager ordentlig pasjonsfruktkake eller klager over mangelen på anstendige akebakker i nabolaget, eller andre slike trivialiteter.
Jeg ser jo nå at jeg har ikke skrevet om fordeler med å reise sammen. Ikke egentlig. Dette er mer en lang liste grunner til at vi har venner. Og hvorfor vi holder ut med hverandres særheter. For dem har vi nok av, alle sammen.
Fordelen med et tretten-fjorten år langt vennskap kanskje, som fortsatt lever i beste velgående og har mange spennende opplevelser foran seg? klem til dere begge to!