Jeg har nettopp kommet hjem fra påskeferie. Og hvilken påskeferie! Ikke av typen med ski og appelsiner i fjellet, snø er det generelt dårlig med her. Selv om jeg har vært på ei hytte i fjellet i et par dager. Det ble ingen tur til Botswana slik som jeg skrev om i et tidligere innlegg, rett og slett fordi det var det ikke tid til.
Min far, hans fru (jeg liker ikke uttrykket «stemor») og min lillesøster har tilbrakt tre uker i Sør-Afrika og dro hjem på tirsdag. Men før den tid rakk vi jammen mye gøy. Og sannelig har jeg rukket litt av hvert etter det også. Men det får bli neste runde. Den første helga de var her ble det omvisning i Port Elisabeth og en aldri så liten safari i Schotia med åpen bil og guide og greier. Akkurat slik jeg hadde sett for meg når jeg tenkte på safari i Afrika. Ikke bare traff i på en rekke dyr, inkludert løver og elefanter, men det ble også nærkontakt med et nesehorn som brukte bilen til å «klø» hornet sitt med. Spennende. Deretter dro gjestene mine i retning Cape Town. Mens jeg gjorde mitt beste med å få ferdig en rekke innleveringer før jeg møtte dem igjen i Johannesburg askeonsdag. For oss begynner forøvrig påskeferien langfredag og varer ut uka etter påske, så jeg tjuvstarta litt.
Jeg vil ikke skrive for mye her, for er jeg riktig heldig, så kommer det snart et gjesteinnlegg. Vi så ikke stort av Johannesburg, strengt talt så kjørte vi igjennom deler av byen og det var det. Noe som fikk meg til å konkludere med at her skal jeg aldri kjøre bil. For snakk om aggressiv kjøring. Men nå har jeg stort sett bare kjørt bil på bygda og da. Pretoria ble unnagjort i en fei med de viktigste turistattraksjonene kryssa ut av lista, så som Voortrekker monumentet, Freedom Park og Union Buildings. Og så bar det inn i bushen. Tre dager på hyttetur med fantastisk utsikt og ro i sjela. Det er noe med frisk luft og fri natur som funker. Uansett hvor i verden man er. Om det er påskefjellet i Jotunheimen eller om det er i Limpopo. Og så må jeg si at det har vært stor stas å få besøk av familien. Både å få muligheten til å vise fram mitt Afrika, og det å rett og slett være sammen. Å kunne fjase som en annen tenåring sammen med lillesøstera mi. Å diskutere med pappa. Å bare kunne være meg selv sammen med familien min.
Og så er det jo stas å bli litt bortskjemt, også.
Afrikari 
I mitt neste liv skal jeg bli «don’t panic» bamse..
Du kan jo ønske deg en slik genser til jul.
Får jeg være med på bildene dine da??
Så lenge jeg ikke må redigere deg inn så får du det, for det får jeg nemlig ikke til.
For en interessant og spennende påske du har hatt, Kari! Klem! I dag skal jeg til Sørberg for å hilse på de som skal kjøpe. Kommer en familie med hest og geiter! Min rolle er å bevitne at Agdamis er Agdamis, Som du skjønner er det mye endringer på gang i Åsvegen-området. Begynner å komme noenlunde i orden i Grettegutua 6a, har selvfølgelig fortsatt mer enn jeg egentlig har plass til, og prøver å tenke ut glupe løsninger på det.
Ser fram til neste bulletin:)
Her er det mange spennende ting som skjer, skjønner jeg. Gleder meg til å se hvordan det blir når du kommer i orden, men send gjerne noen bilder om du vil. Bursdagsgave er på vei ad omveie, så der blir det flere ting å lure på hvor du skal gjøre av. 😉 Klem til deg også.