Mye gjort på late dager

Turen til Galapagosøyene begynte med en flytur til Quito, hvor vi møtte resten av gruppa vi skulle reise med. Det tok ikke lange tida før vi priste oss lykkelige over at vi ikke skal kjøre bil selv i Ecuador. Veiene inn til byen er smale og bratte, og det kjøres fort nok. 

    
Avreise til Galapagos var kl. halv seks om morgenen, og i løpet av en halv uke har jeg klart å bli morgenfugl. Det finnes ingen garanti for at det skal vare, men i går var jeg sent i seng da jeg la meg i titida. Galapagosøyene er veldig spennende, og veldig forskjellige, på mange måter. Det er ikke bare det at kjempeskilpaddene er forskjellige fra øy til øy, men også lokalsamfunnene har stor variasjon. Vi fløy ut til Santa Cruz, som har den største byen av øyene. Derfra tok vi hurtigbåt, to timer på det åpne havet, ut til Floreana. Det var rett og slett grusomt, men verdt det så fort vi kom på land. Floreana har omtrent to hundre innbyggere, og man må passe seg for ikke å tråkke på sjøløver eller iguanaer i havkanten. I tillegg fikk vi svømme med havskilpadder, og hilse på kjempeskilpadder oppe i høyden. 

   

 Floreana har også søramerikas, om ikke verdens, eldste fungerende postsystem. Det er rett og slett en boks hvor folk legger fra seg det de vil poste, og tar med seg det som eventuelt skal ca. i samme retning som dem. Uvisst hvor lang tid det tar. Jeg har puttet i noen kort, og tatt med noen, så får vi se hvordan det går. 

  
Etter to dager på Floreana gikk turen videre til Isabela. Heldigvis var vannet roligere, og vi klarte å unngå at noen ble sjøsyke. Merete klarer seg bra uansett, men for resten av oss var det lykke. I tillegg var det allsang for å holde fokus på noe annet enn sjøen. Jeg kan ikke annet enn å synes synd på de som måtte høre på, men gøy var det. Isabela er adskillig mer turistifisert enn Floreana, men det skal ikke så mye til. Det er en liten landsby ved havna, ellers er mesteparten av øyene urørt nasjonalpark. I tillegg til en del jordbruk. Her dyrkes det meste av det som spises lokalt. Det er veldig strengt hva som kan tas med mellom øyene, og all bagasje sjekkes for om man har med seg organisk materiale ved inn- og utreise. 

Alle øyene er i utgangspunktet vulkanske, men Isabela har den største aktive vulkanen, Sierra Negra. Vulkanen hadde sist utbrudd i 2005, men er visstnok veldig snill når den har utbrudd, så det er lite bekymring knyttet til den, snarere tvert imot. Det er en riktig så fin tursti som går langs kanten av vulkanen.  

PS: bilder kommer når jeg får bedre nett. Nå skal jeg bade. 

Reklame