
Et par timer før avreise, så tenkte jeg at det var på tide å introdusere dere for reisefølget mitt. Det består, foruten meg, av Mona, Kanin og Don’t Panic – bamsen, som bør få seg et ordentlig navn. Alle tre har vært med meg på tur før, men noen har fulgt med lengre enn andre. Mona har vært med lengre enn hva jeg kan huske, hun var vel den aller første bamsen min. Vi har tidvis hatt et litt symbiotisk forhold, og historien om «Rädda Joppe, död eller levande» kunne like fort ha vært skrevet om oss. Hun har vært med på første skoledag og hun ble sporløst forsvunnet i Portugal en gang tidlig på 1990-tallet. Heldigvis var hun bare nederst i sekken, men det ble litt ekstra kjøring på mine foreldre der, gitt. En gang ble hun så borte at jeg fikk en ny bamse. Helt lik, kjøpt på den samme butikken, med de samme fargene. Men det går da vel ikke an å erstatte en bestevenn sånn helt uten videre. Heldigvis dukket Mona opp igjen, til alles store glede. Nå er det lenge siden hun har vært med på eventyr, mest fordi hun er så sliten at jeg er redd hun vil falle fra hverandre. Men akkurat dette eventyret syns jeg at hun må få bli med på.


Kanin fikk jeg av mamma da jeg flyttet hjemmefra som 16-åring, og ja, også denne har måttet få et par sting. Don’t Panic – bamsen har også vært med en stund, men jeg husker ikke hvor lenge. Det jeg derimot husker, er den gangen han var med på kanotur og kanoen kantra. Jeg, som ikke hadde vannsikret sekken min ordentlig, opplevde da at alt ble temmelig vått. Inkludert bamsen som fikk litt farge fra genseren sin. Men den kom i alle fall bedre ut av det enn telefonen min. Den så nemlig ut som et vater og avgikk med døden etter den turen. Grunnen til at jeg falt for akkurat denne bamsen da jeg kjøpte den, var referansen til boka Hitchhaikers Guide to the Galaxy av Douglas Adams. Bak på denne guiden står det nemlig Don’t Panic. Videre står det at man alltid må ha med seg en håndduk når man er ute og reiser, eller haiker for å være mer presis. Jeg hadde derfor en plan om å ta med håndduken min med teksten Don’t Panic, men jeg er litt usikker på hvor den egentlig ble av da jeg drev og flyttet.

Åh.. kjenner at jeg savner deg allerede…
🙂
Jeg fant bloggen din nå! Ønsker deg riktig god tur! Det går bra! Det blir toppers! Kanskje så bra at du rett og slett bare blir…værende. 😉
Rop og hyl i min retning hvis det sørafrikanske truer med å kultursjokkere litt i overkant.
Hei Silje, og velkommen hit. Jeg lover å rope høyt om det blir behov for det.