The Best Exotic Marigold Hotel

Da jeg spurte om hjelp til pakking i forrige uke, så tok det ikke lang tid før etterhvert ganske sprikende tips og råd kom seilende inn både her og der. Alt fra å ta med tom sekk og at alt kan kjøpes, til hele detaljerte pakkelister. Det ble til slutt en ting midt i mellom. Konklusjonen min ble at uansett hva jeg pakker, så ender jeg opp med å pakke alt for mye og alt for lite på en gang. Men det ordner seg nok uansett. Og ja det meste kan kjøpes. En ting jeg kom på å pakke litt sånn i siste liten da jeg oppdaget at fottur var på programmet, var fjellstøvlene mine. Jeg har nemlig prøvd å gå på tur uten kjente sko en gang for mye.

Variasjonen i pakkeråd gjenspeiler nok også til en viss grad hvordan vi er som reisende. Noen liker å ha alt under kontroll, mens andre trives godt med å flyte med. Noen mener at alt som er nytt og ukjent er per definisjon skummelt og ubehagelig, mens andre mener at det representerer en berikelse og søker hele tiden etter nettopp dette. De aller fleste av oss er nok å finne et sted mellom disse motpolene.

Et morsomt eksempel på ulike tilnærminger til det å reise og det landet man reiser til, er filmen «The Best Exotic Marigold Hotel». Denne filmen handler om syv svært så ulike britiske pensjonister som av ulike årsaker reiser til India for å bo der. Det er alt i fra hun som reiser for å få den hofteoperasjonen det er så lang ventetid på i Storbritannia og misliker utlendinger sterkt, til han som reiser tilbake til stedet hvor han vokste opp og tilbrakte sin beste ungdomstid, til enka som tar sin første selvstendige avgjørelse og til de som rett og slett rømmer fra det å bli eldre, i den grad det går an.

Grunnen til at pakkerådene fikk meg til å tenke på denne filmen var at det er en scene hvor en av damene blir stoppet i sikkerhetskontrollen, og glass på glass med ulike varianter av pickels blir konfiskert. Det er alltid trygt å ha med seg kjente smaker. Selv er jeg litt redd for å ikke få god sjokolade. Den samme damen utbryter senere i filmen at; «If I can’t pronounce it, I won’t eat it». En holdning som begrenser matalternativene i stor grad.

Vår holdning til verden påvirker også hvordan vi blir møtt, så jeg vil prøve å være så åpen og nysgjerrig som mulig. Forresten så er det også en av damene i denne filmen som skriver reiseblogg, på tross av sin begrensede datakompetanse, og her må jeg jo si jeg kjenner meg igjen. For jeg er ikke helt blitt venner med den nye PC’en enda.

Til slutt vil jeg avslutte med et annet sitat fra den samme filmen: «Everything will be all right in the end… if it’s not all right then it’s not yet the end.»

Reklame