For de av dere som eventuelt måtte lure på det, så slo All Blacks Springboks med 20 mot 18 poeng i den første semifinalen i Rugby World Cup, i noe som må ha vært en veldig jevn kamp. Jeg var nemlig jevnlig innom den offisielle nettsida til cupen for å sjekke status mens kampen gikk, tro det eller ei. Det vil si at Sør-Afrika nå spiller om bronse, mens New Zealand møter enten Argentina eller Australia i finalen. I min bok er fremdeles Sprinboks verdens beste rugbylag, på delt førsteplass med All Blacks. Og nei, jeg har fremdeles ikke lært meg reglene for spillet. Ikke har jeg planer om å gjøre det heller.
På tross av all denne sportslige spenningen er dette langt fra den største snakkisen i Sør-Afrika om dagen. Jeg er langt unna, men man har da sosiale medier, og jeg måtte ha levd under en stein for ikke å ha fått med seg at det de siste dagene har utfoldet seg det største studentopprøret landet har sett siden slutten på apartheid. #feesmustfall lyser opp i flere sosiale medier. For det er det som er sakens kjerne. Rett til utdanning. Også for de som ikke har store økonomiske ressurser. Etter hva jeg kan skjønne startet det med at regjeringen foreslo en økning i kostnader på høyere utdanning, på samme tid som det ikke har blitt noen økning i studentstøtte i form av stipend eller lån til økonomisk svakerestilte studenter. Noe som effektivt stenger mange fattige mennesker ute fra den beste muligheten de har til å komme seg ut av fattigdom. Og i tillegg strider mot retten til utdanning, og den grunnlovsfestede målsetningen om at staten skal bidra til at høyere utdanning skal være både ‘accessible’ og ‘affordable’, altså tilgjengelig og overkommelig økonomisk.
Nå har det endelig kommet til enighet, og president Zuma har erklært at det ikke vil bli noen økning i kostnaden for skolepenger i 2016, men det var ikke før det har vært flere dager med store protester ved alle landets universiteter, og klinsj med politiet ved flere av dem, selv om de aller fleste protester har vært fredelige. Også ved NMMU har det vært protester som har ført til at skolen har vært undervisningsstengt i flere dager. Det er rart å tenke på at dette er ‘min’ skole, og at det like gjerne kunne ha skjedd mens jeg gikk der. Jeg lurer på om jeg hadde vært av de som sto på barrikadene om jeg hadde vært student nå. Jeg håper det. For dette er en viktig sak som krever engasjement og oppmerksomhet. Og det at det ikke blir noen økning for 2016, viser at det nytter. Selv om det fortsatt er en lang vei å gå før utdanning er tilgjengelig for alle.