Nå begynner det

Jeg sitter nå på Gardermoen, og venter på det første flyet. Alt er klart for avreise, og spenningen har endelig begynt å melde seg. Den deilige kriblende følelsen som melder om at man er på vei på eventyr. Jeg har husket alt jeg ikke har glemt, og alt annet kan jeg helt sikkert skaffe meg underveis. Dette blir bra. 

Det har vært noen hektiske uker fram mot avreise, med flytting og med prosjekter som skulle avsluttes på jobben. Torsdag leverte jeg bilen, og fredag hadde jeg min siste dag på jobb. Nå består nøkkelknippet mitt av nøyaktig null nøkler. Det er en herlig befriende, og samtidig bittelitt skremmende følelse. 

For de av dere som lurer på hvordan det gikk med bueskytinga, så gikk det ikke så veldig bra resultatmessig. Og det er å si det pent. Men det ble uansett en flott dag i skogen. Og jeg kan jo fortsatt skryte av at jeg har vært med på NM. Jeg har deltakernummeret som bevis. Jeg tror rett og slett det ble litt mye for meg. Vi dro tidlig fra jobb på fredag, etter et veldig koselig avskjedsselskap. Jeg føler meg priviligert som har fått lov til å jobbe sammen med slik en flott gjeng i to år. Selv om vi dro tidlig rakk vi ikke fram til Ulvik før midnatt. Og med oppstart klokka åtte ble det ikke kjempegod tid. Etter endt kvalifiseringsskyting gikk lufta rett og slett ut av ballongen. 

Det at jeg ikke fikk kvalifisert meg til elimineringsskyting på søndag, gjorde imidlertid at jeg fikk dratt en dag tidligere til Oslo, og fikk meg to fine avslappende dager sammen med mennesker jeg er glad i her. Det var nok akkurat det jeg trengte. For nå er jeg klar. 

Reklame