Da var det igjen tid for pakking. Og telefonen ringer stadig: «Hvor mange par sko skal du ta med deg?», «Har du tenkt på hvor ofte vi kan vaske klær?», «Tar du med sovepose?», og så videre. Det er ikke så lett å pakke for å være borte i fire måneder og dekke alle eventualiteter. I alle fall ikke når man i løpet av nevnte periode skal innom sommervarm storby, fjelltur, sightseeing, vår og en hel del til. Med andre ord skal vi innom både flere ulike årstider, og mange ulike aktiviteter. Og sekken skal uansett ikke veie mer enn 23 kilo. For noen år siden reiste vi (altså jeg og min reisevenninne) til Kilimanjaro. Selv om vi da hadde noen uker på loffen i Tanzania etterpå, var pakkingen mye enklere. Vi hadde nemlig muligheten til å legge igjen alt turutstyret etter fjellturen og hente det før vi tok flyet. Nå må alt bli med videre, i alle fall hvis vi vil ha det med hjem. På den annen side er det fullt mulig at jeg lurer meg selv. Pakking er aldri enkelt.
I tillegg er det alle de tingene jeg tenkte jeg skulle ha med meg, men som jeg ikke aner hvor ble av i pakkingen. Men så er det ikke sikkert at jeg egentlig har bruk for alt heller. Det er noe om å finne balansen slik at man har det nødvendigste, men allikevel har plass til å få med seg nye anskaffelser videre. Jeg er klar over at det meste kan kjøpes, og at det mest sannsynlig blir noen kjøp i løpet av turen, men jeg syns heller ikke at turen bør starte med nødkjøp av klær.
Telefonen ringer igjen. «Jeg har sjekket værmeldinga. Det regner.» Langtidsvarselet spår altså 14 grader og regn for de dagene vi skal gå opp til Machu Picchu. Hmm.. Hvordan vil det påvirke pakkingen tro? Jeg må begynne å tenke på nytt.
Afrikari 
Allværsjakke?
Det bør jeg vel klare å huske, kanskje.