Sommerferie

Tiden flyr, og det nærmer seg avreise. Sommeren har gått fort, med noe ferie, flytting, barnepass og jobb. Og om to uker går flyet. Jeg skal ikke være så lenge borte, ikke egentlig.  Etter planen er jeg hjemme igjen til jul. Hvor nå det måtte være. Allikevel har jeg valgt å slutte i jobben, kvitte meg med bilen og si opp huset, kort sagt kutte alle bånd og forpliktelser. Ikke vet jeg hva jeg skal, eller vil, gjøre etterpå heller.  Og det er både spennende og litt skummelt. Men mest av alt er det befriende å tenke på at jeg faltisk ikke har noen forpliktelser. Sånn i teorien kan jeg bare fortsette å reise så lenge jeg har penger i kassa. Kanskje gjør jeg det også. Men i utgangspunktet er altså planen å være tilbake på norsk jord til jul. 

Med alt som har fulgt med det å avslutte en jobb og å flytte har jeg egentlig ikke tatt meg tid til å sette meg inn i og forberede den turen jeg nå skal ut på, men det er egentlig helt greit. Mye er klart fra før, og det blir mer av et eventyr på den måten. Jeg vet at turen går til Galapagos i første omgang, for vi drar mot Machu Picchu. Og dette har vært klart en stund. I går kom jeg til og med på å ordne overnatting for de tre første dagene vi skal være i Madrid før vi flyr ut (man trenger litt akklimatisering, og ikke bare til høyden). Så dette må jo bli bra.

I tillegg til alt annet har jeg fått muligheten til å prøve meg på noe nytt i sommer. Jeg har nemlig vært på havfiske for første gang. Riktig nok i liten båt. Hele familien var samlet en uke på et småbruk på trøndelagskysten for ferie. Og da ble det fiske. I tillegg fikk jeg muligheten til å bo akkurat så tett, og så lenge, med familien min at det er helt greit å dra, samtidig som jeg også husker hvorfor jeg er glad i dem alle sammen.

Jammen fikk ikke frøkna fisk også.

 

Reklame