Så var vi her igjen. Nok en gang sitter jeg med blandede føleleser overfor et hjem jeg med egen viten og vilje skal forlate. Riktig nok er dette første gang jeg har fulgt prosessen på salg av bolig så tett. Det er noe eget med å legge ut hjemmet sitt for allmuens vurdering. I går var det visning, og dag er jammen meg huset solgt. Og over takst, gitt! Det skulle man ikke tro i dette bygdenorge man bor i.
Dette med at huset er solgt fort og over takst er noe som gjør meg glad. Av flere grunner. Først og fremst fordi en lang prosess er slitsom, og fordi jeg unner huseier/min mor/fjellcoachen å få mest mulig for huset. Men også fordi det er godt nytt for bygda at det skjer ting i boligmarkedet. Kanskje er det også et tegn på at det er for få boliger, vi er fremdeles ikke der at det er kjempelønnsomt å bygge nytt. Men det er i alle fall folk som vil bo her. Og det liker jeg. For selv om jeg er på vei videre, er denne regionen et sted jeg trives. Hvem vet, kanskje jeg plutselig kommer tilbake?
I forbindelse med salgsprosessen har jeg selv tatt bilder til prospektet, og jobbet meg fra rom til rom med rydding og vasking. Det ble kanskje ikke de proffeste bildene, men det ble en interessant prosess for meg. For en viktig del av denne ryddingen, også til visningen i går, innebar å rydde vekk mye av det mest personlige, slik som bilder på veggene og kort på kjøleskapet. Mye av det som gjør et hus til et hjem er nettopp rotet. I passe mengder, riktig nok. Det er slik man ser at det bor noen der.
Det at huset er solgt bringer imidlertid med seg noen mer umiddelbare konsekvenser. Som for eksempel at jeg nå må ta stilling til hvilke av møblene i huset jeg ønsker å ta vare på, og i så tilfelle hvor og hvordan. Men det forutsetter, i alle fall i en viss grad, at jeg vet hvor jeg skal når jeg er ferdig med den store reisen. Og det gjør jeg jo ikke.
Afrikari 
Det ligger noe vemodig over innlegget ditt, uten at jeg helt klarer å sette ord på hva det er. Noe ettertenksomt..
Gratulerer med godt salg!
Det er noe vemodig over det når en fase er over og en annen skal til å ta over. En blanding av avskjed med det kjente og spenning over det som venter.