Nye eventyr

Nå er det en stund siden sist jeg har skrevet noe her. Nærmer seg to år faktisk. Jeg har tenkt på å skrive flere ganger, men jeg har liksom ikke klart å somle meg til å gjennomføre det. Det viser seg at det var nye reiseplaner som måtte til. Kan ikke si at jeg er overrasket over det, ikke egentlig.

Men hvis jeg faktisk hadde somlet meg til å finne fram til bloggen etter hjemkomsten i 2013, da hadde jeg nok skrevet noe om kulturkollisjoner. Det er nemlig noe jeg har brukt litt tid på å reflektere over. Kulturkollisjonene som kommer når man har vært ute og reist, for så å komme hjem. Kulturkollisjoner er noe man forventer seg når man reiser ut. Det er noe av det fine med å reise, i alle fall mener jeg det. Alle de spennende lydene, luktene, fargene og smakene som jeg ikke finner hjemme. Det er i det hele tatt noe positivt. Kulturkollisjonen ved å komme hjem kan kjennes større fordi den ikke er ventet. Du skal jo hjem. Til noe kjent. Men når man har vært borte over en lengre periode og er full av inntrykk og opplevelser, så har man modnes litt. Kort sagt er man ikke alltid den samme som reiste ut. Og verden der hjemme har heller ikke stått stille og ventet på en. Man må rett og slett finne seg til rette i en ny hverdag. Jeg tror jeg klarte det. For en periode.

Nå har jeg altså bodd to år på bygda i innlandsnorge, med hus og jobb og bil. Nåja, huset har jeg leid (nå er det til salgs), bilen har jeg krasjet og jobben er midlertidig, i form av en traineestilling. I alle fulle fall har jeg fått kjent litt på det å skulle være en ansvarlig voksenperson. Og det har vært mye moro og læring underveis. Allikevel ikke mer enn at den logiske løsningen når traineeperioden gikk mot slutten ble å si opp leia på huset og kjøpe seg en jorden rundt-billett. For Afrikari skal på loffen, nemlig! Men ikke til Afrika denne gangen. Verden er så stor, og det er så mange steder jeg vil se, så slik ble det denne gangen. Og med nye reiseplaner, kommer kanskje skrivelysten også? Vi får se.

 

Reklame