Avskjed

I dag var dagen kommet til å ta avskjed med Annie’s cove, det stedet jeg har valgt å kalle hjem de siste fem månedene. En veldig blandet følelse. Noe det ofte er når en epoke er slutt og noe nytt skal til å begynne. Hva dette nye er, er fremdeles noe uklart, men jeg er sikker på at det blir spennende. Det er uansett vanskelig å ta avskjed med mennesker man etterhvert har lært å kjenne og som man har begynt å bli glad i. Og noen man enda ikke kjenner så godt, men som man gjerne skulle tenke seg å bli bedre kjent med. Det er nok mye jeg kommer til å savne, både av mennesker og steder, men det er en del av pakka.

Port Elizabeth

Fredag ble semesterets siste eksamener skrevet på NMMU, og jeg var heldig nok til å være blant studentene som fikk skrive eksamen da. Mange av de andre studentene ble ferdige allerede tidlig i juni, så Annie’s har vært et ganske så dødt sted den siste måneden, ettersom mange allerede hadde reist hjem, eller var ute på et siste eventyr før det var på tid å fly hjem, hvor nå enn det måtte være. Hva gjelder mine eksamener så er de alle skrevet, så får vi se hva resultatet blir. Selv om det var på nære nippet at jeg ikke fikk lov til å skrive den ene, siden undertegnede surrehue hadde klart å legge igjen studentkortet hjemme før turen gikk til eksamenslokalet. Heldigvis så er det ingenting i veien med sjarmen, så jeg fikk lov til å skrive allikevel.

Heldigvis er ikke eventyret mitt over helt enda. Jeg har igjen en og en halv uke på loffen før nesa igjen vendes nordover til en norsk sommer som ligner fælt på det man ynder å kalle for vinter her nede. Og så har jeg fått besøk av en god venninne hjemmefra, noe som har gjort avskjedsrundene de siste dagene noe lettere å forholde seg til. En venninne som er hakket modigere enn meg. I alle fall hva strikkhopp angår. For så fort jeg hadde lagt ut på bloggen at jeg ikke ville hoppe i strikk, så fikk jeg melding om at det ville hunn. Så i dag har jeg vært moralsk støtte for en galning som har hoppet, ikke bare én gang, men to! Jaja, noe må jeg vel si siden jeg selv feiget ut, selv om jeg ble med ut på brua.

På brua

Vi har også rukket en heldagssafari mellom de to eksamenene jeg hadde denne uka. Det kan sikkert diskuteres hvor intelligent det var, men morsomt var det i alle fall. Bortsett fra da vi traff på neshornene. Det viste seg nemlig at parken hadde fått besøk natterstid av noen sniker som hadde stjålet hornene deres. Visstnok så var det profesjonelt gjort, og det ser ut som at begge to vil overleve, men det var allikevel veldig trist å se dem slik.

Reklame