I helga var det min tur til å dra på tur. Etter mye om og men om hvem som skulle være med og ikke, vi har nemlig kommet så langt i oppholdet at det har begynt å demre for flere at penger ikke vokser på trær og helst skal vare til man kommer hjem og får tjent seg noen nye, så var det avklart at vi var en gruppe på fire som skulle opp i fjellet for helga. Jeg fikk igjen ansvaret for prosjekt bil. Av to grunner. Én: Jeg kan kjøre bil med manuelt gir. To: Jeg var den eneste som er så gammel at jeg kan leie bil uten å få tillegg i prisen for «ung sjåfør». Jeg pleier ikke å føle meg gammel, men av og til så går det opp for meg at jeg faktisk er et par år eldre enn de aller fleste her.
Siden kommunikasjon kan være riktig så vanskelig uansett hvor man er i verden, så var nok ikke alle deltakerne helt på det rene med hverken hvor vi skulle eller når vi skulle dra dit, men siden det er lite å utsette på eventyrlysten var alle klare til avreise torsdag ettermiddag. Og så bar det til fjells.
Hogsback er en liten landsby etter alle standarder, men med uforholdsmessig mange overnattingssteder, restauranter og kunstnere. Et lite økologisk hippieparadis bestående av en hovedgate med små avstikkere med dårligere veikvalitet enn noen setervei jeg noensinne har kjørt på. Ganske skummelt med en liten leiebil. I tillegg til dette så er det også en rekke flotte turmuligheter og generelt imponerende natur. En senere avkreftet myte hevder at J.R.R. Tolkien ble inspirert av landskapet her da han skrev Ringenes Herre. En påstand jeg er mer tilbøyelig til å tro på er at Hogsback er et av de områdene med størst tetthet av fosser og vannfall i verden. Dermed ble det en obligatorisk tur til en av de mer sceniske fossefallene. Turen går igjennom skogen og er lydsatt av bavianer. Noe som gjorde at enkelte ble litt småparanoide med tanke på lunsjen.
Lørdag ble brukt til å besøke ulike brukskunststeder og andre steder av interesse i landsbyen, før vi avsluttet dagen med en ridetur i solnedgangen. Jeg kan ikke komme på en eneste måte å beskrive det på uten å bli en vandrende klisjé, så jeg står over. Men jeg kan si at etter å ha prøvd det, så skjønner jeg at det å ri inn i solnedgangen har sin appell. Hva gjelder riding, så har jeg aldri vært noen hestejente og jeg kan telle på en hånd alle gangene jeg har sittet på en hest. Jeg vil ikke si at jeg er redd for hester, mer at jeg har en sunn respekt for dyr med egen personlighet og egen vilje, og som tross alt er ganske mye større og sterkere enn meg. Og når hesten går i trav eller noe enda raskere og jeg kjenner at jeg ikke lenger har kontroll, ja da blir jeg litt redd.
Noe av det jeg likte best med Hogsback var tillitsmentaliteten. Vi var blant annet innom et potteri hvor det ikke var noen inne, men det var en beskjed om at dersom vi likte noe var det bare å ta varen og legge igjen penger for den. Denne tilliten opplever jeg som en sterk kontrast til den mistilliten og utryggheten som til en viss grad hersker i resten av Sør-Afrika.
Siden stedet vi bodde var av den holistiske, heløkologiske typen var det mulig å få en overnatting gratis dersom man plantet et tre som hører naturlig til i regionen. Noe vi selvfølgelig syns at var en umåtelig god idé, så søndag morgen sto vi opp ved soloppgang for å plante trær. Men nå har det seg slik at engasjement og punktlighet ikke nødvendigvis går hånd i hånd, så det tok ytterligere fem timer og litt frokost før det ble tid for treplanting. Uten at det egentlig gjorde så mye, å bare sitte ute i skogen og kjenne på sola som blir stadig varmere er helt greit det også.
Selv om dagens planlagte topptur ble erstattet med en langt kortere rute klarte vi ikke å komme oss av gårde etter skjema. Så det ble en kjøretur i mørket. Noe min far adskillige ganger har advart meg mot, men det gikk jo bra. På tross av at vi punkterte bare noen få mil utenfor Port Elizabeth. Akkurat da det gikk opp for meg hva som hadde skjedd, så virket panikk som en veldig god idé, men det løser jo ikke akkurat problemet. Heldigvis var bilen godt utstyrt, med reservedekk og verktøy.
Det siste trebildet var direkte vakkert…
Takk 🙂
Oi! Denne har jeg oversett tidligere, Herlig reisebrev 😀
Takk 🙂