I frivillighetens navn

2 kommentarer om “I frivillighetens navn”

  1. Her tror jeg du er inne på noe veldig viktig, Kari. Hvordan man forholder seg til disse tankene og holdningene er nok av avgjørende betydning for om man kan bo her nede, eller om man bare kan stikke innom på kortere besøk eller en ferie eller to.

    Det er så mange fordommer og holdninger som går på kryss og tvers over både farge og etniske grenser, og på en uttalt måte vi slett ikke er vant til i Norge. Det er så mye som føles forferdelig politisk ukorrekt og feilslått.

    Samtidig, og nå snakker jeg ikke om deg, men mer en generell observasjon jeg har gjort i Namibia, så kommer vi nordboere og ‘tror’ vi er så open-minded og tolerante, men i møtet med sørlige Afrika så kommer også våre egne kategoriseringer og fordommer frem i lyset.

    To eksempler: En norsk kvinne jeg møtte tilfeldig i Namibia for noen år siden ble tiltalt av en sort mann på afrikaans. Kvinnen reagerte direkte på språkvalget og svarte: «jeg er da ingen jævla Boer-kjerring og vil ha meg frabedt å bli tiltalt på det språket». Men saken var den at mannen tiltalte henne på det han selv anser er sitt eget morsmål, fordi han ikke var særlig stødig i engelsk og håpet at kvinnen var namibisk og derfor kunne grunnleggende afrikaans. For mange av oss er afrikaans så tett knyttet til hvitingene under apartheid-regimet = The Bad Guys, at vi synes hele språket er rasistisk og helt overser at det faktisk er blitt morsmålet til en hel del afrikanere.

    Innimellom, spesielt i felt, så møter man afrikanere som vil si at de synes apartheid-systemet var langt bedre enn dagens ‘demokrati’. Mange utlendinger tenker at de ikke vet hva de snakker om og at det bare viser hvor til de grad undertrykket den sorte befolkningen var under apartheidtiden at de ikke nå klarer å omfavne ‘friheten’ de har fått. Men de aller fleste sorte namibiere som vil hevde at ting var bedre før i tiden kan forklare det med konkrete problemer som økt arbeidsløshet, høyere inflasjon, mer kriminalitet og dårligere utdannelse-og helsetilbud. En del vil også peke på økt diskriminering og en følelse av å ha blitt mer marginalisert. For mange nordmenn er dette så politisk ukorrekt og utenkelig at vi automatisk forsøker å forklare personens ‘feilslåtte tenking’ istedet for å faktisk se på samfunnsproblemene som ramses opp.

    Og jeg kunne sikkert skrive en hel avhandling om dette… så jeg slutter nå.

    Vår rolle i det hele er å forsøke å sakte, men sikkert, bidra til en holdningsendring. Samtidig så må vi være tålmodige, i lang tid fremover. Dette er ‘unge’ land og unge mennesker har enten selv eller gjennom foreldrene sine vokst opp i et system som er så fundamentalt forskjellig fra Norge at det er vanskelig for oss å sette oss inn i deres situasjon. Det vil nok ta flere generasjoner før disse godt, innprentede holdningene endelig er blitt glemt og utarbeidet og vi har den regnbue-nasjonen vi ønsker oss. Hvis det noen gang kommer til å skje.

    1. Det er veldig sant at endring ikke skjer plutselig og over natta, det tar tid og det må være villet. Jeg tror det er alt for lett å komme nordfra og være politisk korrekt uten å skjønne (eller ville skjønne) kompleksiteten i samfunnet her.

      Jeg har ikke noe problem med å se at et stabilt system er å foretrekke framfor stemmerett og økt uro og arbeidsledighet. Selv om noe i meg helt klart stritter aktivt imot at noen kan mene at noe var bedre under apartheid.

      Det kan sikkert også argumenteres for at det er en fordel at rasismen / diskrimineringen er så uttalt som det den kan være her, framfor den mer fordekte varianten vi har lenger nord.

      Uansett takk for et godt innspill 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s