Nå har det vært ganske stilt her en stund, men det er rett og slett fordi det har skjedd så mye i den virkelige verden. Jeg har levert inn mine to første innleveringsoppgaver ved NMMU, hatt helgebesøk fra Norge (de har reist videre til Cape Town) og prøvd meg på burdykk med hai. For å være ærlig har jeg ingen aning om hva som er korrekt norsk her. Rett og slett for mye å skrive om i et innlegg så jeg tar det som skjedde først.
Mandag kveld i forrige uke fikk jeg et tilbud om å bli med til Mossel Bay etter skolen tirsdag for å dykke i bur med hvithaier på onsdag. Siden jeg ikke har forelesninger på onsdager, så sa jeg selvfølgelig ja til å bli med, uten å tenke på at jeg hadde en halvferdig oppgave som skulle leveres torsdag.
Onsdag morgen sto vi opp med sola, i alle fall nesten, og spiste en solid frokost før det bar av sted til møtestedet, hvor vi fikk en briefing på hvordan dette skulle gå for seg og hvordan man best kommer seg ut av det med alle lemmer i behold. Så bar det ut på bølgan den blå.
Og det må jeg si; jeg har aldri vært så sjøsyk i hele mitt liv. Så lenge båten var i bevegelse var alt fint, men så fort vi hadde satt anker og båten begynte å duve på bølgene, ja da ble det verre. Vi hadde satt anker og ventet på at haiene skulle melde sin ankomst og kroppen min fant ut at kanskje frokosten min kunne egne seg som agn. Hvem vet, kanskje det virket, for det kom haier. Opptil flere. Men kroppen min mente at de fremdeles trengte foring, kanskje dent tenkte at dersom haiene spiste frokosten min, så ville de ikke spise meg. Selv da magen min var definitivt tom ville kroppen min absolutt finne noe å fore haiene med som om jeg var en fugl og haiene var fuglungene mine. Men nok om det.
Etter hvert ble det aktuelt med litt mer nærkontakt med hvithaier. Siden det var uaktuelt å styre med å få på seg en våtdrakt var det bare å hoppe opp i buret i bikini og dykkemaske. Og jammen var det ikke verdt det. Glemt var all sjøsyke og all oppmerksomhet var rettet mot haitennene som prøvde å bite på buret vi var i. Snakk om adrenalinkick.
Planen var å ta noen kule bilder av haier fra båten, men slik ble det visst ikke. Så istedet ble det et bildet av buret slik det ser ut når det er dratt opp i båten og ikke nede i vannet.
Afrikari 
Jeg er jo egentlig motstander av burdykking, men skjønner jo at det MÅ være spennende.
Jeg ser at det er mange gode argumenter for det. Akkurat som veldig mange av de andre turistaktivitetene som benytter seg av / utnytter ville dyr for å tjene penger. Jeg velger allikevel å tro at de har tatt med etikk i regnestykket. Jeg vet for eksempel at de ikke mater haiene eller rører dem på noe vis. Men jeg har egentlig ingen problemer med å skjønne motstanden din. De har det nok best når de får være i fred.
Så spennende! Jeg hadde vært driitnervøs, men det hørtes jo kult ut! Ser ut som du koser deg masse 🙂
Det hadde nok jeg også vært, om jeg ikke hadde vært så sjøsyk…
Fint at dere ikke mater 🙂
Økoturisme ser ut til å hahar mange bra sider i forhold til å bekytte arter, men av en eller annen grunn «føler» jeg at det er noe galt med det, underlig.. Uansett tror jeg man kan ta en pragmatisk holdning om at det har flest positive virkninger.
Kanskje det bare er pietismen som slår inn, er mest vant med å ragge rundt på bøljan blå som transport eller matauk 🙂
Jeg tror også at jeg vil slå et slag for pragmatismen her.
Jeg er også egentlig en sånn der anti-bur og mating-dykker, men samtidig så…ehem…er jeg jo ikke helt overbevist om at jeg ville blitt veldig happy over å se hvithai _uten_ bur heller. Og jeg _vet_ at jeg himla gjerne vil se dem, bare for å få et ordentlig inntrykk av størrelse og egenskaper.
Hvis burdykkinga trigget lysten til å forsøke seg på mer dykking anbefaler jeg Sodwana og Aliwal! Særlig Sodwana. Fantastiske rev og også med en hel del hai. Uten bur. 😉
Nå har det seg slik at jeg ikke har dykkesertifikat, men å dykke i rev høres jo bare helt fantastisk spennende ut!
Det kan man jo alltids ta, og Sør-Afrika er ganske så rimelige og tilbyr bra dykking! Jeg tror du kan få Open Water-sertifikat for under ZAR 2000, enkelte steder.