Jeg har, i forbindelse med et emne i Sør Afrikansk politisk historie begynt å lese Nelson Mandelas memoarer, «A Long Walk to Freedom». Og tanken slår meg; hvorfor i all verden har jeg ikke lest denne boka før? Kanskje fordi en politisk biografi på over 750 sider kan virke litt avskrekkende, selv for enkelte som har valgt å studere politikk. Men det er uansett ingen grunn til å ikke lese denne boka. For det er en fantastisk bok skrevet av en imponerende mann som aldri lot seg knekke. Og om så han i sine memoarer viser seg mer fra sin gode side enn omvendt, det ville i alle fall jeg ha gjort, så har han så mye å vise til at jeg bøyer meg i støvet uansett. Dette er en mann med urørt verdighet og ydmykhet på tross av år med ydmykelse.
I byen er det en park med kunstverk viet til kampen mot apartheid generelt, og Nelson Mandela spesielt. Her er en rekke av hans sitater å finne. Enkelte av dem kan man kjenne seg igjen i selv om man lever et langt mer udramatisk liv. Noe man kan være glad for.
Afrikari 