Jeg har i løpet av tre dager vært tilskuer ved to større sportsarrangementer. Først var det bronsefinalen i det afrikanske mesterskapet i fotball (African Cup of Nations) på lørdag, som Mali forøvrig vant 3 – 1 over Ghana, og så var det universitetsmesterskap (Varsity Cup) i rugby på mandag. Jeg er egentlig ikke det fjerneste interessert i sport til vanlig, så dette er ganske spesielt til meg å være. Den eneste grunnen jeg har hatt til å dra på fotballkamper de siste årene har vært sanitetsvakter for Røde Kors, og jeg er stolt over at jeg egentlig aldri har skjønt offside-regelen. Men så har jeg ikke prøvd så veldig hardt heller. Men når vi først snakker bronsefinalen i det afrikanske mesterskapet og billetten koster under femtilappen; hvorfor ikke?
Hva gjelder rugby, så har jeg virkelig ikke peiling. Mitt eneste forhold til rugby fra tidligere, med unntak av at jeg vagt husker at vi hadde det en gymtime på ungdomsskolen, er filmen Invictus. I denne filmen ser vi hvordan Nelson Mandela, spilt av Morgan Freeman, brukte rugbylaget Springbok på veien mot å samle Sør-Afrika som «The Rainbow Nation» under verdensmesterskapet i rugby i 1995. Kjempeflott film. Men den lærte meg ikke så mye om reglene i rugby. Ikke det at jeg har skjønt så mye mer nå, etter å ha vært på kamp, men stemninga var det ingenting å si på. Jeg hadde til og med i anledning dagen investert i en NMMU Madibaz rugby-trøye for å vise min tilhørighet, som de fleste andre. Jeg kjente også at jeg fikk gåsehud da de før kampen spilte den Sør-Afrikanske nasjonalsangen, Nkosi Sikilel’ iAfrika. Det jeg imidlertid har noe å si på er at det skjedde så mye rundt banen at det ville ha vært umulig å følge med, selv om jeg hadde skjønt hva som foregikk. Det var en hel masse kåringer, blant annet av «fans that rocks», hele slagordet til Varsity Cup er nemlig «rugby that rocks». Det ble også gjort en kåring av NMMUs miss Varsity som går videre til neste runde i miss Varsity konkurransen. I tillegg var det selvfølgelig cheerleadere, flere maskoter som løp rundt omkring, gærne supportere og en kommentator som kommenterte alt annet enn det som foregikk på banen.
Da kampen var ferdigspilt sto det 24 poeng til NMMU og 16 poeng til de gjestende WITS, uten at jeg egentlig skjønte hvorfor. Men jeg var fornøyd, for laget mitt hadde jo vunnet. Sport er noen rare greier.
PS: Er det forresten noen som kan fortelle meg poengsystemet i rugby?
Afrikari 