How 2 @ NMMU

Zip line – Tsitsikama Falls Adventures

Sist helg var vi på Tsitsikama Falls Adventures for en bli kjent-helg. Det var omtrent 100 internasjonale studenter med på denne turen, i tillegg er det omtrent like mange som ikke var med på tur. Stort sett fra USA og Tyskland, men også noen få andre. Det er tilsammen 5 andre norske studenter fordelt på to andre institusjoner. Hele turen hadde et veldig leirskolepreg over seg, med sovesaler med 30 senger og oppvasklag. Men det var veldig ålreit. Det som sto på programmet var zipline og afrikanske trommer, i tillegg til en kort innføring i sørafrikansk historie og informasjon om skolesystemet her. I tillegg til en fjelltur, som ble avlyst fordi det rett og slett var for varmt.

Dette er den uka hvor vi skal fikse alle praktiske problemer og knytte vennskapsbånd for livet. Vi har nok noen flere dager på oss, men det er nå grunnlaget skal legges. Dessverre har jeg klart å bli skikkelig forkjølet. Det er tiden for å vise seg fra sin beste side, og jeg er snørrete og solbrent. Jeg håper da at jeg har bedre sider enn dette. I tillegg merker jeg etterhvert at det å bo alene i to og et halvt år har gjort meg litt sær. På den ene siden misunner jeg dem som reiser i grupper og allerede har gode venner her, men på den andre siden kjenner jeg av og til på lysten til å kunne være helt alene. Satser på at det ordner seg etterhvert. Vi skal i løpet av uken også på en workshop i kultursjokk og hjemlengsel, så der får jeg vel de nødvendige verktøyene.

Dagens temaer på informasjonsrunden har vært sport og økonomi. Det viser seg at skolen har sportsklubber for det meste, til og med undervannshockey. Nå er ikke jeg spesielt sportslig av meg, men jeg ble nesten litt fristet av et nybegynnerkurs i surfing som skolen også arrangerer. For å være helt ærlig så tror jeg ikke at jeg tør, men når får man en slik sjanse neste gang? Hva gjaldt den økonomiske biten var jeg plassert med en gruppe amerikanske studenter hvor skolen deres hadde organisert alt det økonomiske for dem, så det viste seg at det bare var jeg som hadde bruk for å vite hvor og hvordan man betaler for de ulike modulene for å få lov til å registrere seg til emnene sine. Til gjengjeld hadde jeg veldig behov for å vite dette.

Pølsefest – Legg merke til flagget

Vi har fremdeles ikke internett der hvor jeg bor, det får vi først når vi er registrerte studenter. Dette har fått meg til å innse hvor avhengighetsskapende internett egentlig er. I hvert fall å vite at man har muligheten til å bruke det. Heldigvis finnes det koselige kafeer med god mat og gratis WiFi. Ulempen er at dette er ca. 2 km hjemmefra, helt grei gangavstand. Og at vi er frarådet å gå alene. Jeg kjenner at det kan skape noen utfordringer om jeg enten må ta taxi eller overtale noen til å gå sammen med meg dersom jeg skulle ønske å gå en tur på butikken. I alle fall når det er helt grei gangavstand. 

En liten digresjon: Jeg er veldig overrasket over at det går an å ta et bevisst valg på å velge å flytte til Sør-Afrika for å gå på skole her, og så ikke vite hvem Nelson Mandela er.

Reklame