Nå er Afrikari offisielt husløs. Vel, jeg har fått beskjed om at det er et sted som venter på meg i Port Elizabeth fra 1. februar. Noe jeg er veldig glad for, men for en måneds tid er jeg altså husløs og satser på å kræsje rundt på diverse sofaer rundt om i landet.
Med god hjelp av min søster, hennes mann og min lille niese (hun var mest søt og stille) klarte jeg å flytte alle mine jordiske eiendeler hjem til dem. Og vaske ned leiligheten slik at vi fikk levert nøkkelen ca. halvannen time etter avtalt tid. Jeg får unnskylde meg med at det ikke gjør så mye når jeg faktisk var villig til å være ute to dager før siste frist. Noe som egentlig ikke er så ille. Det er ikke alltid lett å være en prokrastinerer samtidig som man er en naiv optimist. Så på tross av at hengeren måtte graves ut og at jeg på langt nær hadde pakket alt jeg hadde tenkt, så levde jeg i den naive tro om at vi skulle klare å bli ferdige til klokka åtte, i hvert fall fram til klokka var halv åtte. I motsetning til min noe mer realistiske søster. Hadde det ikke vært for den gode hjelpa jeg fikk hadde det nok ikke gått i det hele tatt.
Hele denne prosessen med å flytte alle tingene mine til lagring uten at det skal være til bruk for noen, har fått meg til å tenke på materialismen i samfunnet. Det er utrolig hva man samle opp av ting, både ting man har bruk for og ting man virkelig ikke trenger, i løpet av noen år. Jeg er nok ikke av de verste, for jeg har bare bodd i leiligheten min, som ikke er min lenger, i to og et halvt år. Samtidig er det noe sentimentalt med det å samle på ting som ikke er viktige eller praktiske, men som har betydd noe for en. Også bestemor rydder huset sitt nå om dagen. Og blant mye annet ble det funnet en konvolutt med tegninger som ble tegnet av de andre barna i barnehagen på Røros da vi flyttet derfra. Slett ikke noe som det er viktig å ta vare på, men veldig koselig å finne igjen nå.
Det er noe av grunnen til at mange av mine ting nå står til lagring i diverse boder hjemme hos søstra mi. Det, og at jeg plutselig kan få bruk for mye av det en dag. Jeg har jo tenkt meg tilbake til Norge, men jeg har ikke tenkt noe lenger. Hva jeg skal og hvor jeg skal bo er rimelig uklart, men jeg kan jo kanskje få bruk for litt ting da også. Jeg kan si med Øystein Sunde at det er «kjekt å ha».
Afrikari 