I dag hadde jeg min siste eksamen på HiBu. Det gikk ikke helt opp for meg med en gang, men nå er jeg faktisk ferdig med å følge emner der. En litt rar følelse egentlig. Kvelden ble avsluttet med en bedre middag med gode klassekamerater. Absolutt veldig hyggelig. Og når de andre gikk ut for å konsumere alvorlige mengder alkohol, så dro jeg hjem for å lage pepperkakedeig. Hva slags student er jeg egentlig?
Om fjorten dager, når det nye året ringes inn, er jeg offisielt husløs. Med andre ord er det litt tidlig å ta juleferie. Riktig nok så trenger jeg ikke å lese til eksamen lengre, men jeg må pakke sammen leiligheten min. Min første alene leilighet. Riktig nok så er det en litt gammel, litt sliten og ganske så liten ettroms leilighet. Men den har vært min, og bare min. I to og et halvt år. Mitt første hjem som har vært bare mitt.
Ikke en studenthybel, ikke et oppbevaringssted, men et hjem. Mitt hjem. Noe som fører til at jeg nå er ganske så sentimental når jeg nå skal flytte ut. Dette har jeg løst med å prøve å ta noen bilder (ganske dårlige, men det er ikke det viktige) av hvordan det ser ut nå og kommet fram til at det eneste fornuftige å gjøre er å tømme skuffer og skap før jeg rører veggene. Så ser det ut som et hjem lengst mulig.
I tillegg har jeg skjønt at jeg, slik som de fleste andre, har alt for mye ting. Derfor har det blitt slik at alle som er innom meg om dagen ender opp med å gå med flere ting enn hva de hadde da de kom.
Afrikari 