Syndebukker og tekopper

Her forleden dag ringte min far. Det er alltid hyggelig, men akkurat denne samtalen ble innledet med at alt var min skyld. Uten å skjønne videre av hva det var snakk om, svarte jeg noe sånt som at «pleier det ikke å være det?».

Det viste seg at det jeg var  skyld i var at jeg en gang, for lenge siden, hadde introdusert ham for bokserien Ladies No. 1 Detective Agency skrevet av Alexander McCall Smith. Denne bokserien er en herlig feel-good krim om Botswanas første, fremste og eneste kvinnelige privatdetektiv, Precious Ramotswe, stasjonert i Gaborone. Hun får god hjelp av sin sekretær, Grace Makutsi, og naboen Mr. JLB Matekoni til å løse ulike mysterier. Serien har også blitt filmatisert med Jill Scott i hovedrollen.

Det er også Mma Ramotswe  som har lært meg at «There is no problem so big it can’t be solved with a nice cup of bushtea». En sannhet om livet jeg har valgt å ta med meg videre. Andre løser verdensproblemer med en kopp kaffe, eller et glass vin, jeg foretrekker roiboos.

Tilbake til telefonsamtalen som startet det hele. Grunnen til at det var min skyld denne gangen var nemlig at påskegjestene mine gjerne ville ta seg en tur til Gaborone for å se denne byen de har lest om. Og slik jeg skjønte det var også jeg velkommen til å bli med.

Dersom det er slik at det at alt er min skyld betyr at jeg får en påskeferie til Botswana, da gjør det ikke så mye å være syndebukk.

Reklame