Jeg har vel såvidt nevnt visumsøknaden tidligere. Den er snart klar til levering på ambassaden i Oslo. Jeg mangler bare å få svar på noen få ting. Det er nemlig ikke selve visumsøknaden som er den store utfordringen. For sammen med visumsøknaden skal det leveres en rekke vedlegg. Blant disse er selvfølgelig opptaksberevet fra NMMU. Og politiattest og legeerklæring på at jeg er frisk og rask, både psykisk og fysisk. En erklæring fra radiolog om at jeg er sjekket for tuberkolose, jeg tror ikke at de ville ha bildene. En bekreftelse på at jeg har penger nok til å leve i landet i hele perioden jeg søker visum for. Returbiletter, slik at de er sikre på at jeg har tenkt til å reise ut av landet igjen. Pluss at jeg må få et Sør-Afrikans Medical Aid Scheme. En slags Sør-Afrikansk sykeforsikringsordning. Og jeg som syntes at norsk forsikring var forvirrende nok.
I møte med alle disse skjemaene er jeg så redd for å gjøre noe feil at jeg gjør det meste til et mye større problem enn hva det trenger å være. Strengt talt så trenger det ikke å være et problem i det hele tatt. Men jeg er vel ikke den eneste som syns at byråkratiske skjemaer kan virke avskrekkende.
En tanke som da slår meg når jeg er frustert over byråkratiet rundt min søkeprosess er at jeg trenger tross alt ikke reise. Dette handler ikke om liv og død. Det er liten sjanse for at jeg skal gjøre en feil som gjør at jeg ikke får reist ut, og dersom så skulle skje; ja, jeg ville blitt skuffa og lei meg, men det ville ikke vært verdens undergang. Jeg har mange muligheter her hjemme. Dette er noe jeg gjør fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må.
Hva da med de som reiser nettopp fordi de må, og ikke fordi de har lyst? Hva med alle de flyktningene og asylsøkerne som møter et langt verre skjemavelde og byråkrati enn hva jeg gjør? Om de tolker skjemaet riktig og fyller det ut rett kan faktisk i enkelte tilfeller bety være eller ikke være. Hvordan må ikke de ha det i forhold til deres søkeprosess?
Et tankekors for en privilegert reisende.
Hvor lenge skal du være egentlig?
Jeg skal være borte et semster, så ca. et halvt år.
Ja, da er det en del papirarbeid. 🙂 Mye tid å kose seg på etterpå.