Afrikari har fått sin første anbefaling (og det etter bare tre innlegg!). Ikke verst. Og veldig hyggelig.
Det har et seg slik at det følger visse regler med en slik utmerkelse. Blant annet at man da skal sende anbefalingen videre til fem nye blogger, og da helst noen som er ganske ferske eller ikke har så mange følgere enda. Akkurat nå fortoner det seg litt vanskelig for meg, siden jeg foreløpig ikke har gjort meg så kjent med hva som finnes der ute i bloggland. Og så var det å klippe inn bildet, akkurat dét var ikke så vanskelig, så noe går da greit 🙂
Foreløpig leser jeg:
Mamma på tvers – livet på loffen om hvordan det er å oppdra barn i en sirkusfamilie i Taiwan, men det telles vel egentlig ikke her, siden det var hun som anbefalte meg. Tusen takk for tilliten 🙂 Heidi var også den første som fant meg helt av seg selv, og det syns jeg selvfølgelig er stor stas. Og det er veldig gøy å lese om andres opplevelser i utledighet.
Fjellcoachen som i tillegg til å være en flott mamma og bloggmentor også skriver veldig godt om coaching, arbeidsliv og livet i sin allminnelighet.
Diktatornytt er verken nytt eller ukjent, men veldig gøy. Vi kan kalle det en yrkesskade, men når man studerer krig og fred og politikk og sånn, så syns de fleste at det er gøy å le av verdens diktatorer.
Og så et par stykker som jeg har kikket på, og hvor jeg absolutt liker førsteinntrykket:
C’est la vie! – enda en utvandrer, denne gangen en som skriver om integrering. Et omvendt perspektiv i forhold til det vi møter i hverdagen.
Sotengelen – fornøyelig skrevet og et skjønt layout
Igjen – takk til Sirkusmamma Heidi og ha en flott kveld!